Brudd på Menneskerettighetene sa du?

Marius Reikerås er en avskiltet advokat som nå som gjør sine hoser grønne i barnevernhaterland, hvor han operere som en slags uformell rådgiver og autoritet på menneskerettigheter. Etter at han mistet sin advokatbevilling er det opprettet en støttegruppe på Facebook for Marius Reikerås hvor det hevdes at det er statens skyld at han har mistet sin advokatbevilling. Gruppen ble kuppet og er i dag en tullegruppe, men det ble opprettet en ny gruppe hvor fokuset kjennetegnes også av til dels hatske utfall mot barnevernet, samt juridiske betraktninger fra Reikerås som ikke henger på greip.  

Litt forhistorie her:

Marius Reikerås  og en del av hans omgangskrets klarte sommeren 2014 å innynde seg hos stortingsrepresentant Ulf Isak Leirstein som sitter i justiskomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet. Meningen var at denne gruppen skulle skulle jobbe med menneskerettigheter. Det ble en del rabalder da det viste seg at flere av gruppens medlemmer var og er godt plantet i det norske konspirasjonsmiljøet.      

5. juni 2014, skrev jusprofessor Hans F. Marthinussen et debattinnlegg i Aftenposten hvor medlemmenes holdninger ble trukket frem:

I dette tilfellet er det imidlertid særlig alvorlig, fordi gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget og andre statlige institusjoner. Ifølge nettsiden ledes gruppen av Leirstein selv, mens en eks-advokat er leder for arbeidsgruppen. Dette er en eks-advokat som er straffedømt og fratatt sin advokatbevilling for blant annet motarbeidelse av rettsvesenet og trusler mot en annen advokat (dommen er trykket i Rettens Gang 2011 side 1397). Gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget- Forøvrig består gruppen av flere personer som er aktive i kommentarfelter og sosiale medier med diverse konspirasjonsteorier, grove, udokumenterte beskyldninger om korrupsjon og maktmisbruk av offentlige myndigheter og enkeltpersoner, eller fremmer vedvarende svært ubalansert kritikk av barnevern og domstoler.

Du kan lese mer om gruppen her:
Aftenposten - Juks om "Stortingets rettssikkerhetsgruppe"
Ellers er dette også verdt å lese: Ulf Leirsteins galskap 
NRK En del av disse folka kommer med grove påstander og anklager om korrupsjon  
Vepsen.no. Konspirasjonsgruppepå Tinget  

Gruppen er nå nedlagt, men flere av medlemmene er fortsatt aktive i kampen mot barnevernet. 

Det er tidligere medlemmer som sannsynligvis har gjennomgått personlige påkjenninger, som nok har gitt dem en knekk. Men, det er ikke noen grunn til å overse hva enkelte av de faktisk driver med. 

Tidligere medlem av Rettssikkerhetsgruppen Rune Fardal har hengt ut barnevernansatt med fullt navn, bilder av hele familien og adresse på nett. Det er slett ikke bra. Fardal er den som har domenet og nettsiden rettsikkerhetsgruppen.com parkert hos seg nå.  

Et annet tidligere medlem av gruppen bruker mye tid på å føle seg krenket, noe som gir seg noen merkverdige utslag. Det kan du lese om her: Nettstalkerne   

I tillegg har vi jo Marius Reikerås som opptrer som en slags juridisk autoritet på menneskerettigheter. 


Er Marius Reikerås ekspert på menneskerettigheter? 
Marius Reikerås fremstår som ekspert på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Poenget er at en del av det han kommer med relatert til temaet er preget av juridisk vissvass. Han viser til dommer som ikke er sammenlignbare, og roter litt med hva som er straffesaker og privatrettslige saker. Han vet han skriver for et publikum som ikke er plaget av å stille for mange kritiske spørsmål, eller som har evner til å stille kritiske spørsmål, dessverre. 

Det kan være greit å gjengi noen av de påstandene Reikerås fremmer her, og se om det noe hold i hva han bringer til torgs.  

Fra facebookveggen til Riekerås

Reikerås sier mye her, men la oss se på noe av det han kommenterer om brudd på menneskerettigheter. 

Reikerås: «Det foreligger ikke en eneste norsk dom i dag, hvor det fremkommer av domsslutningen at menneskerettighetene er krenket.»

Er det riktig? Vel, det foreligger en domsslutning som at menneskerettighetene er krenket. Det kan f.eks. vises til Rt. 2000 s. 996 om tilleggsskatt, hvor Høyesterett bl.a. uttalte: 

«Ut fra den forståelse av EMK artikkel 6 nr. 1 som etter min mening følger av EMDs avgjørelser, finner jeg at administrativ ileggelse av forhøyd tilleggsskatt for forsettlige eller grovt uaktsomme forhold må anses som avgjørelse av en straffesiktelse. Den langvarige norske rettstradisjon og praksis for at forhøyd tilleggsskatt ikke er å anse som straff, kan ikke være avgjørende.» «Jeg er etter dette kommet til at endringslikningen for 1988 for så vidt angår tilleggsskatten heller ikke kan anses avsluttet innen rimelig tid, og at artikkel 6 nr. 1 også er krenket på dette punkt».

Domstolene vil også ofte tolke reglene slik at det ikke foreligger noen motstrid med menneskerettighetene. Uttalelsen om at det ikke fremgår av domsslutningen gir et misvisende inntrykk av at domstolene ikke anvender menneskerettighetene. En annen sak er at de fleste reglene må anses å være i overensstemmelse med menneskerettighetene – det ville vært ganske spesielt hvis vi hadde hatt en rikholdig rettspraksis hvor det konstateres brudd på menneskerettighetene.

Reikerås: «Min påstand, er at mange justismord kunne ha vært unngått om vi hadde tilpasset vårt rettssystem slik at det ivaretar de grunnleggende menneskerettigheter I stedet har vi i dag en tvistelov som faktisk innskrenker Høyesteretts muligheter til å hindre den endelige fullbyrdelse av et justismord.»

Ok, men er ikke begrepet justismord relatert til en som er uskyldig dømt i en straffesak? Hva Reikerås legger justismord når det gjelder i sivile saker er ikke godt å si. Men det høres jo mer alvorlig ut da. Dessverre skjer det justismord også i Norge, men da snakker vi om straffesaker. 

Reikerås: «Forutsetningen for eksempelet, er at tingretten har lagt gal faktumanvendelse til grunn og dermed avgitt et galt resultat. Lagmannsretten nekter anken fremmet gjennom kjennelse og bidrar dermed til å opprettholde den gale avgjørelsen.»

Reikerås unnlater glatt å nevne at en anke til lagmannsretten over en dom (som oppfyller vilkårene om at tvistegjenstanden har en verdi på over kr.125.000) bare kan nektes fremmet når det er åpenbart at den ikke vil føre frem. 

Reikerås: «Så tar du saken din inn til Høyesterett og er 100 % sikker på at det foreløpige justismordet oppheves og at du får erstatning for de krenkelsene som du er påført.»

Nei, man får ikke erstatning hvis Høyesteretts ankeutvalg opphever en beslutning om avvisning i en sivil sak. Hvor tar han dette fra?

Reikerås: «Svaret du vil få fra Høyesterett er ofte standardisert og lyder som følger:

”X har erklært anke over Y lagmannsretts kjennelse av .........

Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf tvisteloven § 30-6. For så vidt gjelder forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjon, kan ikke Høyesterett prøve bevisbedømmelsen, jf Rt 2007 side 404 avsnitt 40 og senere avgjørelser.

Utvalget finner det enstemmig klart at anken ikke kan føre frem. Anken blir derfor å forkaste.»

Her blander Reikerås sammen videre anke over kjennelser (det vil si en kjennelse som er avsagt av tingretten, som så ankes til lagmannsretten og deretter til Høyesteretts ankeutvalg), og en anke over en beslutning i lagmannsretten om å avvise anken. Reikerås er ikke så nøye med detaljene her. Det Reikerås behendig hopper over et at sistnevnte bare kan ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen, så her er adgangen snevrere.

Når det gjelder henvisningen til Rt. 2007 s. 404 premiss 50 er det uklart hva som menes. Det ser ut til at Reikerås mener Høyesterett har uttalt at Høyesterett ikke kan prøve bevisbedømmelsen når det gjelder forholdet til EMK. Det Høyesteretts kjæremålsutvalg sier i premiss 50 er imidlertid følgende:

«Innledningsvis bemerkes at saken gjelder et videre kjæremål, hvor kompetansen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-12 jf. tvistemålsloven § 404 første ledd nr. 3 er begrenset til å prøve lagmannsrettens lovtolking. Spørsmålet om utvidelse av kompetansen i forhold til den tilsvarende bestemmelse i straffeprosessloven § 388 første ledd nr. 3 i saker om krenkelse av menneskerettigheter var reist i Rt-2003-1827 avsnitt 59, men ble ikke avklart. Kjæremålet nå gjelder forståelsen av Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 i sak om en midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15 rettet mot ytringer i nyhetsmedia.
For en fullstendig og effektiv prøvelse av spørsmålet om forbudet mot å sende NRKs TV-program krenker ytringsfriheten, må Høyesterett i samsvar med EMKs subsidiaritetsprinsipp også kunne ta stilling til den konkrete anvendelse av EMK artikkel 10 sammenholdt med menneskerettsloven § 2 nr. 1. Det følger av samme lov § 3 at EMK går foran tvistemålsloven § 404 første ledd når en fullstendig rettslig prøving i siste instans er nødvendig for å avgjøre om konvensjonen er krenket. En begrensning av Høyesteretts kompetanse ved prøving av om lover, stortingsbeslutninger og provisoriske anordninger er i strid med Grunnloven ville ikke samsvare med den samlede Høyesteretts kompetanse etter plenumsloven § 2. Etter min mening må den konkrete anvendelse av Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 kunne etterprøves av Høyesterett og Høyesteretts kjæremålsutvalg i videre kjæremål.»
 I premiss 59 heter det riktignok: «I et videre kjæremål kan Høyesteretts kjæremålsutvalg og Høyesterett ikke prøve bevisbedømmelsen.»

Så Høyesterett ikke kan prøve bevisbedømmelsen i et videre kjæremål (i dag videre anke), men ikke med den litt klønete henvisningen til EMK.

Reikerås: «På tross av at Høyesterett, ved å ha gjennomgått bevisene, ser at det er lagt galt faktum til grunn, så kan den likevel ikke gå inn å omgjøre kjennelsen fordi tvisteloven har begrenset Høyesteretts kompetanse til kun å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning.»

Ja, dette gjelder altså ved videre anke – utgangspunktet er at man har rett til toinstansbehandling. Når en anke til lagmannsretten er avgjort ved en kjennelse (og ikke dom), er hovedregelen at man ikke kan anke videre. Man har prøvet spørsmålet kjennelsen gjelder i to instanser. Dette er altså ikke kjennelser som treffes av lagmannsretten som første instans, men en anke over en kjennelse avsagt av tingretten og som lagmannsretten har behandlet. Så er det unntak om at man likevel kan anke videre til Høyesteretts ankeutvalg dersom det gjelder saksbehandlingen eller lovtolkningen.

Reikerås: «Jeg har derfor hentet ut hva Den europeiske menneskerettsdomstol sier om dette i saken mellom Le Compte m.fl og Belgia premiss 51

“The Court does not agree. For civil cases, just as for criminal charges (see the Deweer judgment of 27 February 1980, Series A no. 35, pp. 24-25, par. 48), Article 6 par. 1 (art. 6-1) draws no distinction between questions of fact and questions of law. Both categories of question are equally crucial for the outcome of proceedings relating to "civil rights and obligations". Hence, the "right to a court" (see the above-mentioned Golder judgment, p. 18, par. 36) and the right to a judicial determination of the dispute (see the above-mentioned König judgment, p. 34, par. 98 in fine) cover questions of fact just as much as questions of law.” “

Dette var en sak om inndragelse av legebevillinger og spørsmål om «offentlig rettergang». Saken gjaldt ikke hvor mange ganger man kan få overprøvet bevisvurderinger. Det er da ingen ting i den saken som handler om videre anke slik Reikerås mener. Hvis ikke Reikerås mener tingretten ikke oppfyller kravet om offentlig rettergang da. Det er vel ikke helt utenkelig at Reikerås kan mene det.

Reikerås: «Det er altså en grov krenkelse av menneskerettighetene når det norske system tillater å begrense hva Høyesterett kan prøve til kun å gjelde saksbehandling og lovanvendelse.»

Nei, det er det ikke.

Reikerås: «Tusenvis av nordmenn er rammet av denne krenkelsen og i kjølvannet av dette, ligger det altså et ukjent antall justismordofre.»

Som sagt – han snakker enten om en beslutning som avviser en anke fordi den åpenbart ikke kan føre frem, noe som ikke skjer i tusenvis av saker, eller om en videre anke over en kjennelse, en kjennelse som ikke avgjør realiteten i en sak. En annen sak er at Høyesterett ofte er lite egnet til bevisvurderinger fordi parter og vitner ikke forklarer seg direkte for Høyesterett. Det er også noe Reikerås burde vite. 

Nedenfor har jeg hentet et klipp fra veggen til støttegruppen til Reikerås. Det er ingen der inne som stiller et eneste kritisk spørsmål til Reikerås om hans koblinger av merkverdighetene han lirer av seg relatert til menneskerettighetene. 

Vi vet at det er har vært en streik i hotellnæringen, men hvordan Reikerås klarer å koble dette opp mot menneskerettighetene er en gåte.  

Hadde det vært så enkelt at det er en menneskerettighet å ha lokale forhandlinger med arbeidsgiver hadde vel staten og arbeidsgivere over det ganske land vært saksøkt for lenge siden. Men så enkelt er det ikke. Det er ingen som har krav på lønnsforhandlinger med sin arbeidsgiver. Arbeidstaker og arbeidsgiver avtaler lønnen ved arbeidsforholdets begynnelse, og senere lønnsøkninger er ene og alene opp til arbeidsgiver - hvis man ikke har avtalt noe annet i arbeidsavtalen, eller i en tariffavtale. 

Tariffavtalene varierer - noen har kun sentrale forhandlinger, noen har kombinasjon noe sentralt, noe lokalt og noen har kun lokalt. Men dette må være avtalt - uten avtale har man strengt tatt ikke krav på noe som helst (selv om alle seriøse arbeidsgivere gir årlige lønnsøkninger, men det er mer personalpolitikk enn juss når vi er utenfor virksomheter som er bundet av en tariffavtale).  

Det som står i de bestemmelsene Reikerås viser til er følgende: 

EMK art. 8: 

Art 8.Retten til respekt for privatliv og familieliv,

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

EMK art. 11:

Art 11.Forsamlings- og foreningsfrihet

1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige forsamlinger og til frihet til forening med andre, herunder rett til å danne og slutte seg til fagforeninger for å verne sine interesser.

2. Utøvelsen av disse rettigheter skal ikke bli undergitt andre innskrenkninger enn de som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Denne artikkel skal ikke hindre at lovlige innskrenkninger blir pålagt utøvelsen av disse rettigheter for medlemmene av de væpnede styrker, av politiet og av statsforvaltningen.

Hvordan er det mulig ut fra disse bestemmelsene i EMK som vist over å si at det er en menneskerett å ha lokale og individuelle forhandlinger med arbeidsgiver? Det er selvfølgelig bare tull, Reikerås burde vite det.  

Poenget er at at inne på støttegruppen for Reikerås så klapper alle i hendene hver gang Reikerås legger ut eller deler en post, uansett hva han lirer av seg. 

NORM – Norsk Organisasjon for Rettssikkerhet (Er nedlagt)

NORM, som ledes av advokat Marius Reikerås, kan ved første øyekast virke som en "legitim" menneskerettsorganisasjon som ønsker å opprette en uavhengig menneskerettsinstitusjon i Norge. Titter man de i kortene finner man imidlertid et mer radikalt budskap, der Norge fremstilles som noe nær et diktatursamfunn.

Under rettssaken mot Anders Behring Breivik kunne representanter for NORM daglig observeres utenfor Tinghuset, der delte de ut flygeblader til journalister og forbipasserende om dommere som manglet dommerforsikring. Etter eget utsagn håpet de å få kontakt med Breivik selv, i håp om at han ville tale deres sak i retten. De var lite opptatt av multikulturalisme eller islam; det fantes mange flotte muslimer, og det var ikke nødvendigvis noe problem om Norge ble "islamisert". 

Det viktige var at Breivik hadde forsøkt å stoppe Arbeiderpartiet, en ren mafia som systematisk hadde undergravd Grunnloven i flere tiår, og nå var ulovlig fengslet av en illegitim dommer". Kilde: Artikkelen til forfatter John Færseth: Hatetmot Arbeiderpartiet. 
(Kommentarfeltet under bloggposten til Færseth er et interessant skue ... ) 

Det ser ut som det er lite aktivitet inne på sidene til NORM nå.  

Den 18 mai i år postet Marius Reikerås på sin egen side (og deler posten på støttegruppen) en post hvor han hevder at flere dommere ved Gulating Lagmannsrett ikke har dommerforsikringer.   

Inne på domstol.no ligger det god informasjon om Dommerforsikringer. Det har tidligere florert i konspirasjonsmiljøet at en rett ikke er lovlig satt hvis dommeren(e) ikke har dommerforsikring, og at det ikke kan avsies rettskraftige dommer. Nuvel ...

En del dommere har kanskje"slumset" litt med dette. Men det hører med til historien at svært mange av forsikringene forsvant under flytting. 

“Domstolsadministrasjonen (DA) overtok det administrative ansvaret for domstolene fra 1. november 2002. Før dette tidspunktet lå ansvaret hos Justisdepartementet, dette inkluderte også oppbevaring av dommerforsikringer. Justisdepartementet delegerte ansvaret for oppbevaring av forsikringer til fylkesmennene. For dommere som ble oppnevnt i perioden forut for 2002 foreligger det i dag ikke et komplett samlet arkiv over avlagte dommerforsikringer. Det har ikke latt seg gjøre å finne igjen alle dommerforsikringer fra tiden før DA fikk ansvaret. Noen dommere som man ikke har funnet forsikringer for, har derfor signert nye forsikringer til erstatning for de som det ikke har vært mulig å spore opp. Det betyr at enkelte forsikringer kan være datert etter at dommeren faktisk tiltrådte. Dette betyr altså kun at man ikke har funnet tidligere avgitte forsikringer for disse dommerne.”Kilde

Reikerås unnlater å nevne at Høyesterett avsa en kjennelse 26. juni 2012 om dommerforsikringer. Spørsmålet i saken var om dommerforsikring var avgitt og om eventuelt manglende forsikring er en absolutt opphevelsesgrunn fordi "at retten ikke var lovlig sammensatt" (tvisteloven § 29-21 bokstav b).

Manglende dommerforsikring er ikke opphevelsesgrunn
Høyesterett avsa en kjennelse om dommerforsikringer 26. juni 2012. Spørsmålet i saken var om dommerforsikring var avgitt og om eventuelt manglende forsikring er en absolutt opphevelsesgrunn fordi "at retten ikke var lovlig sammensatt" (tvisteloven § 29-21 bokstav b). 

Høyesterett kom til at det forelå sannsynlighetsovervekt for at lagdommeren i saken hadde avgitt dommerforsikring. Høyesterett fastslo at manglende forsikring under ingen omstendighet kan være en absolutt opphevelsesgrunn etter tvisteloven § 29-21 annet ledd bokstav b eller den tilsvarende bestemmelsen i straffeprosessloven § 343 annet ledd nr. 3. Kilde

Saken om dommerforsikring er avsluttet for noen år siden, så det er en smule sært å ta opp dette enda. 

Det er på tide at støttespillerne til Marius Reikerås tar innover seg den den egentlige årsaken til at Marius Reikerås fikk inndratt sin advokatbevilling. 

I den tidligere støttegruppa Til støtte for Marius Reikerås menneskerettsarbeid (den er nedlagt, og det er opprettet en ny gruppe hvor fokus er brudd på menneskerettighetene i barnevernet")Uansett dyrkes det fortsatt en historie om at det er Staten som er skyld i at Reikerås mistet sin advokatbevilling. I den den nå nedlagte gruppens beskrivelse kunne man lese:    

Marius er utsatt for systematiske overgrep av Staten blant annet fordi han er Nordsjødykkernes advokat.
Staten tok fra ham advokatbevillingen uten lov og dom.
Staten slo ham deretter konkurs ved en misforståelse.
Norges brudd på menneskerettighetene er ikke rent få. Marius er en kjernekar som det står respekt av, han kan dessuten menneskerettighetene på fingerspissene.
Gruppen er opprettet til støtte for en super kamerat og hans familie.

Nei, Reikerås er ikke utsatt for systematiske overgrep av Staten fordi han har vært Nordsjødykkernes advokat. Det er helt andre grunner til at han mistet sin advokatbevilgning. 

Advokatbevillingsnemden ga sin tilslutning til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet vedtak av 10.03.2009 hvor Reikerås mistet sin advokatbevilling. 

Jeg har fått tilgang til dokumenter som belyser hvorfor Reikerås mistet sin advokatbevilling - Du kan laste ned dokumentene her

De rettslige grunnlagene som er brukt i saken – og som altså er begrunnelsen for at Reikerås mistet bevillingen

1. Dersom advokaten gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å drive advokatvirksomhet, eller som gjør at vedkommende mister den tillit som er nødvendig i yrket, jf. domstolloven § 230 første ledd nr.1

2. Dersom advokaten forsømmer sine plikter etter regnskapslovgivning, herunder behandlingen av betrodde midler (klientmidler), jf. domstolloven § 230 første ledd nr.3.

Det er brukt ganske sterke ord i saken. Advokatbevillingsnemnden uttaler bl.a at Reikerås sin opptreden som advokat er «fullstendig uakseptabel». Hans opptreden er karakterisert som «svært kritikkverdig» og «helt uforenlig med utøvelse av advokatvirksomhet». 

Advokatbevillingsnemnden har funnet at Reikerås har mistet den tillit som er nødvendig i yrket ved sin opptreden som advokat for tre navngitte klienter, hvorav den ene var en gammel og alderdomssvekket mann. Reikerås (og hans kone) har over flere år mottatt store beløp fra disse, i hvert fall kr. 1.950.000 (Reikerås erkjente dette beløpet).

Det foreligger ingen tilfredsstillende begrunnelse eller dokumentasjon for overføringene. Tilsynsrådets styre uttaler at det er «påfallende og svært kritikkverdig at advokat Reikerås ikke evner» å fremlegge en entydig og klar redegjørelse for grunnlaget for overføringene. Tilsynsrådets styre konkluderer med at advokat Reikerås urettmessig har disponert over til sammen kr. 1.975.000 fra disse klientene. Forholdet er svært kritikkverdig og uforenlig med utøvelse av advokatvirksomhet. Advokatbevillingsnemnden tiltrådte Tilsynsrådets vurderinger og begrunnelse. 

Når det gjelder behandlingen av klientmidler og regnskapsførsel ble det bla. vist til at det forelå underdekning i klientmidler. Dette er «et kvalifisert og graverende brudd på advokatforskriftens bestemmelser om behandlingen av betrodde midler». 

Advokater plikter å ha særskilt klientkonto for å holde klientenes midler atskilt fra advokatvirksomhetens midler. Det skal ikke være underdekning på klientkonto. Advokat Reikerås har også overført penger fra klientkonto til personer som på angjeldende tidspunkt ikke har hatt midler innestående. Tilsynsrådets styre karakteriserer forholdet som alvorlig. 

Tilsynsrådets styre fremhever også manglende ajourhold av regnskapet og manglende avstemminger av klientmidler som meget kritikkverdig.

Tilsynsrådets styre påpeker også at Reikerås’ stadige endringer av forklaringer i saken svekker hans troverdighet. Det forhold at han i denne situasjonen heller ikke kan underbygge noen av sine forklaringer med tilhørende dokumentasjon, gjør forholdet enn mer alvorlig.

Så kort oppsummert: Han mistet bevillingen fordi han fikk overført minst kr. 1.950.000 fra klienter som han ikke kunne gjøre rede for hvorfor han fikk overført til seg, og dette er av en slik karakter at han mistet den tillit som er nødvendig i yrket. Videre har han forsømt de plikter han har etter regnskapsreglene og behandlingen av klientmidler.  

Reikerås bragte saken inn for tingretten, men saken ble ifølge konkursinnberetningen avvist fordi Reikerås gjentatte ganger hadde unnlatt å etterkomme rettens pålegg om å sende inn sluttinnlegg i saken. Kjennelsen om å avvise saken er rettskraftig. 

Marius Reikerås er ikke utsatt for systematiske overgrep av Staten fordi han var Nordsjødykkernes advokat. Staten tok ikke fra han advokatbevillingen uten lov og dom. Det er godt begrunnet hvorfor han mistet sin advokatbevilgning. 

Barnevern og menneskerettigheter 
Reikerås og hans støttegruppe har et ensidig fokus på Barnevernet og foreldrenes rettigheter og kun det. Ja, barnevernet gjør feil som kan få tragiske konsekvenser for både barn og foreldre, det har vi sett eksempler på.  

En barnevernssak fra et lite sted i Sogn og Fjordane ble for en tid tilbake en internasjonal sak hvor Norges omdømme ble satt under lupen. I de første oppslagene som ble spredt i internasjonale kristne medier før jul, het det at Norge er et land der man kan risikere å miste omsorgen for sine barn dersom man ønsker å gi dem en kristen oppdragelse. Dette er med all respekt å melde bare tøv, etter det jeg husker var det snakk om fysisk avstraffelse av barna, noe som ikke er lov her i landet. Jeg syns Redaktør for den kristne avisen Dagen Vebjørn Selbekks kommentar er god lesing: Demoniseringen av Norge

ABC Nyheter: Demonstrasjoner mot norsk barnevern
ABC Nyheter Forsker: Hvor er politikerne når barnevernet filleristes i utlandet?

Barnevernet uttaler seg ikke om enkeltsaker til media, slik må det være, men det kan tenkes at beskyttelsen bak taushetsplikten fører til dannelse av en forvaltningskultur som går sin egne veier uten nødvendige korrektiver i de tilfellene det bærer galt av sted? 

Barnevernets beslutninger betyr mye for dem det gjelder, at det ikke kan være rom for store feil, men det er kanskje for mye for langt?  Vi trenger et barnevern, men det bør kanskje organiseres på en annen måte. Jeg har kun sett at det bør legges ned, hvem skal da ivareta barnas interesser? Barnas interesser er det som må stå i fokus her.   

VG - Flere barn tas hånd om av barnevernet
VG - Jente (12) døde hos fosterforeldrene - Kripos koples inn

Heldigvis får vi en del ganger høre barnas stemmer. Barnevernet gjør også mye bra. Jeg er ikke i tvil om at de også har reddet en del barndommer fra total havari, men noen ganger griper de inn for sent. Noe artikkelen under er et rystende vitnesbyrd om.
Aftenposten: Barnevernetgrep inn altfor sent. Jeg mistet barndommen min. 

Et annet eksempel på at Barnevernet burde ha grepet inn tidligere
VG: Barnevernet grep ikke inn - jente får erstatning 

Mishandling av barn skjer. Noe denne artikkelen kan vitne om. TV2 - Dette er stedene barn IKKE skal ha blåmerker uten at alarmklokkene bør ringe 

Siden 1960-årene har det vært en tydelig nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte. Dette henger blant annet sammen med at holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen har endret seg. Det har ikke vært en tilsvarende nedgang i alvorlig vold mot barn i følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Hver 20. person har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine, før de fylte 18 år. 1 av 10 barn har erfart vold mellom foreldre. 13 % har blitt utsatt for psykisk vold fra foreldrene sine. Kilde

Av det totale antallet på cirka 53.000 barn og unge som fikk hjelp av barnevernet i 2012, var det 12.467 barn og unge med innvandrerbakgrunn eller norskfødte barn med innvandrerforeldre 

Poenget her er at fokuset må ligg på barna. Det er først og fremst barn som faktisk kan være offer for brudd på menneskerettigheter og brudd på barnekonvensjonen

Til slutt
Det kan godt være at Reikerås har et genuint ønske om å jobbe med menneskerettigheter, men jeg mener han fisker i et landskap hvor barnevernshatet spirer og gror på en en måte som ikke er bra, og hvor andre personer fra den nedlagte rettsikkerhetsgruppen rører rundt, noe som ikke borger for den største seriøsiteten for å si det pent. 

Reikerås henviser ofte til brudd på menneskerettigheter som ofte er tant og tøv, men det er ingen inne på hans støttegruppe som konfronterer han med dette. Reikerås er klar over det.     

Det vi ser hva Reikerås og støttespillerne driver med er en demoniseringskampanje mot barnevernet, hvor det demonstreres mot at det finnes et barnevern i det hele tatt.  I bakgrunnen lurer kristenfundamentalistiske organisasjoner med sitt budskap at man kan gjøre hva man vil med egne barn. Det er omtrent 60 år siden vi la den type tankegods på hylla. 

Vi har via vårt lovverk tradisjoner for å bistå barn som opplever utrygghet, vold, overgrep og omsorgssvikt, enten det er i familien eller andre steder.

FNs Barnekonvensjon går foran norsk lov i saker der disse to står mot hverandre. Internasjonal statistikk forteller dessuten at antall omsorgsovertagelser i Norge ligger omtrent midt på treet sammenlignet med land i vår nærhet.

Jeg er kritisk til at mennesker som trenger profesjonell hjelp, uansett om det gjelder barnevernssaker eller andre saker lar seg blende av personer som forsøker å hjelpe, men hvor kunnskapene til de som hjelper kan gjøre mer skade en gavn. 

For de som ønsker å sette seg bedre inn i Norges forhold til menneskerettigheter kan jeg anbefale -  Årbok om menneskerettigheter i Norge 2014 - Det juridiske fakultet. Årbok for 2015 kommer senere.   

  

Oppdatert 26.11-2017